Ja, så er'e søndagskvelden.
Byen har fått roa seg.
Lysa nedfra Grønlandsleret
blinker lurt hit opp til meg.
Det var her jeg traff a' Maja
Hu var også på fabrikk
Vi gikk tur hit opp på Haugen.
Hu var full av blyge blikk.
Natta var blå.
Maja var grønn.
Det blomstra på Enerhaugen.
Siden så satt' vi opp huset vårt,
og laga en prydhageflekk
Med blomster og grønt i fra bygartner'ns bed
Og busker fra Botsfengslets hekk.
Soffa'n vant jeg fra'n Anton
i en beiteplukk en kveld.
Og hvert år blei møblementet
supplert med en onge tel!
Da vi nesten kunne stille våres eget fotball-lag,
tok vi fri -- så Maja fikk stått brud
en solblank sommerdag.
Maja var hvit.
Jeg var i svart.
Det jubla på Enerhaugen!
Vi har vært heldig' og hittil blitt spart
for uløkker, nød eller brann.
Det som er brent her i huset hos vårs --
ja, det har vi sjæl fått i stand!
En må satse litt for kosen
så'n kan ha en «lerkefugl»
for eksempel når vi gikk på bad
hver påske og hver jul.
Det er godt her ut' i trappa;
trinna har 'a Maja slitt.
Jeg kan høra bak i hagan,
trufast pusler 'a med sitt.
Hagan er grønn.
Maja er grå.
Det kveldes på Enerhaugen.
Her har vi trivdes og her har vi levd,
og kjenner hver stein og hver stokk.
Men nå skal vi rives og jevnes med jord'n.
Vi er ikke tidsmessig' nok!
Ta og hvil deg litt nå, Maja.
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs
står bulldozer'ne klar.
Skål for gamle Grønlands kjerke,
for den rosen skal du ha
at du én gang fikk a' Maja til å rødme og si ja.
Tida er gått.
Klokka har slått.
Det ringer for Enerhaugen!
Негізгі бет På Enerhaugen: Lyrics Tekst
Пікірлер: 16