Hva er sosialisering?
Sosialisering handler om hvordan vi påvirkes, hva vi påvirkes av gjennom livet, og hvordan dette former oss som individ. Sosialiseringsprosesser foregår hele livet. I løpet av livet får og inntar vi flere sosiale roller, både innad i familien, i samfunnslivet og i arbeidslivet. I dagens samfunn har også mediene en stor innflytelse på sosialiseringsprosesser.
Primærsosialisering
Primærsosialisering foregår i din nærmeste familie. Familien din har lært deg å snakke, tenke, skille mellom rett og galt, hva som er gode og dårlige vaner og hvordan du bør oppføre deg mot andre. Når vi tenker på dette, er det ikke rart at mange vokser opp til å bli ganske like foreldrene sine.
Sekundærsosialisering
Sekundærsosialisering er det du får med deg fra andre du har jevnlig kontakt med utenfor familien. Eksempler kan være det du lærer på skolen, gjennom venner og gjennom fritidsaktiviteter. De du er mest sammen med, er også viktige bidragsytere til hvordan du ser på deg selv og verden rundt deg, kanskje særlig i tenårene. Hvem er du og hvilken rolle spiller du
BONUS! - Tertiær sosialisering er den påvirkningen fra samfunnet rundt oss som vi utsettes for via mediene.
Vi påvirkes til å ta opp i oss lover og regler samt normer og verdier som gjelder i den kulturen vi vokser opp i. Barn kan lære dette av barne-tv.
Vi påvirkes også av andre faktorer i samfunnet vårt, slik som lover og regler som sier noe om hvordan vi bør leve. For eksempel har vi lover som sier det ikke er lov til å stjele eller være voldelige mot andre. Selv om ikke alle følger disse lovene, kan vi likevel si at de fungerer til å skape noen rammer for hvordan sosialiseringen foregår hos de fleste mennesker.
En viktig faktor i tertiærsosialiseringen er kultur. Kultur er et samlebegrep for alle ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som overføres fra en generasjon til den neste. -
Tertiærsosialiseringen formidler altså lover, regler, verdier, tradisjoner og andre kulturtrekk og skjer hovedsakelig gjennom mediene.
Personlig identitet er det som skiller deg fra andre og gjør deg unik. Fysiske kjennetegn men også personlighet, smak, tanker og meninger.
Sosial identitet / gruppeidentitet: identitet knytta til gruppen du er en del av. Sosiale fellesskap som for eksempel familien din, skoleklasse eller et fotballag. Geografisk tilhørighet og språklige forhold kan også være markører på sosial identitet.
Personlig identitet og gruppeidentitet utfyller hverandre og forandrer seg gjennom livet etter hvert som du utvikler nye holdninger og blir med i nye grupper.
Roller: en rolle er et sett med forventninger som er knytta til en bestemt stilling eller posisjon. Tenk over hvor forskjellig du oppfører deg i forskjellige sosiale situasjoner.
Det er fordi at det er forskjellige forventninger knytta til forskjellige roller.
Elev, sønn eller datter, fotballspiller, besøk hos legen,
Roller kan være svært forskjellige: rollen som passasjer og tilskuer har vi bare av og til. Roller som bror eller søster, gutt/jente er mer stabile. Rolle som lege eller busssjåfør har tydelige og presise forventninger knytta til seg.
Rollen som mor og far og nabo kan oppfylles på flere forskjellige måter.
Uformelle og formelle roller
Rollen som sønn er mer uklart definert enn rollen som leder av elevrådet. Som sønn har du en uformell rolle. Selv om foreldre noen ganger mener de vet hvordan rollen skal kles, finnes det ingen skrevne regler eller retningslinjer for hvordan man skal være en sønn. Man kommer ikke bort fra at man også i rollen som sønn har noen forventninger knyttet til seg, men man har også rettigheter.
Når man derimot velges eller ansettes til å ha en bestemt rolle i en gruppe, får man en formell rolle. Rollen som leder av elevrådet, defineres med en tittel. Når du ansettes, får du både en tittel og ofte en stillingsbeskrivelse. Noen stillinger har formelle ansvarsområder, og man får tildelt en myndighet i forbindelse med rollen. Et eksempel på det er da Mette-Marit giftet seg med kronprins Haakon. Da fikk hun tildelt rollen som kronprinsesse og det ansvaret som følger med det. Man forventer at mennesker oppfører seg i forhold til den rollen de har. Man forventer at en sjef oppfører seg annerledes enn en assistent, en kronprinsesse annerledes enn en kokk.
Rollekonflikt
På samme måte som at man kan oppleve normforvirring, opplever man som menneske rollekonflikt. Vi kan oppleve situasjoner der vi må leve opp til forventninger knyttet til to motstridende roller. Av en skoleelev blir det forventet at man skal sette av tid til lekser og møte forberedt på skolen. Som fiolinist blir det forventet at man setter av tid til å øve. I praksis kan disse rollene derfor komme i konflikt.
Kjønnsroller defineres som et sett med forventninger som rettes mot deg for at du er jente eller gutt. Store forandringer har skjedd de siste hundre årene, men fremdeles i arbeidslivet og privaten så er kjønnsrollene fortsatt synlige.
Негізгі бет Samfunnskunnskap - Sosialisering og roller (2021)
Пікірлер: 2